hits

Å være stor

Jeg har tenkt på dette mye i det siste. Ja om hvordan det egentlig var å være stor, altså tykk. Jeg sitte ofte å ser på bilder, der jeg var på mitt største.

På mange av bildene jeg har, så ser jeg et stort smil. Jeg ser ei som faktisk var lykkelig. Selv om jeg hadde mange kroppslige problemer.

Det er mye som er tungt og vanskelig når man er stor. Bare det å leke med ungene var et ork. Det å fungere i en vanlig travel hverdag var tungt. Spesielt til kroppen. Og det var veldig vanskelig å få tak i, noe sånt som klær. Så stor var jeg, at klær var noe jeg ofte gruet meg til å handle. Men jeg følte meg merkelig nok lykkelig. Bortsett fra en sliten kropp og mye vondt.

Det var jo også en av grunnene, til at jeg måtte komme meg ned i vekt. Jeg ville jo være en aktiv mamma igjen. Ei som kunne være litt mer med, orke litt mer. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg slanket meg. Jeg klarte jo å komme meg ned i en fin vekt, på egenhånd. Men tvert jeg tok en liten "pause", så var jeg blitt enda større en det jeg var før jeg begynte.

Derfor tok jeg og legen et valg, om å søke om å få en slankeoperasjon. Mye på grunn av mine plager også. I håp om at vektnedgang, skulle gjøre hverdagen bedre.

Men jeg kan med hånda på hjertet, si at det å være tynn. Ikke gjør meg lykkelig eller fri mine plager.

Dette høres kanskje dumt ut. Men av og til savner jeg å være den jeg var. Jeg savner det veldig, samtidig som jeg ikke gjør det. For mye er jo bra nå også. Jeg sier ikke at jeg vil bli stor igjen. Men jeg savner det smilet. Meg.

#stor #operasjon #lege #blogg #bloggere #bloggerne #foto #fotografi #fotograf #naturfoto

4 kommentarer

Toini

07.12.2017 kl.18:51

Uff..det skal ikke være lett...nå har jo du vært maks uheldig å utviklet en ny plage...så det er klart du sikkert ser tilbake på det du hadde...Håper du snart får det godt med deg selv, og kan ha en god og harmonisk hverdag! Akkurat slik du ER...verken stor eller liten, tykk eller tynn...bare være du...ha en god kveld!

Charlotte

07.12.2017 kl.19:46

<3

Guro

07.12.2017 kl.23:12

Jeg skjønner hva du snakker om, ikke fordi jeg har opplevd det selv, men fordi mamma har hatt det slik.. <3 Håper behandlingen du snart skal i hjelper deg å finne smilet igjen :)

Cecilie Therese Kristiansen

08.12.2017 kl.09:47

Bare man klarer å finne tilbake til seg selv. Så skal jeg aldri klage igjen <3

Skriv en ny kommentar

Cecilie Therese Kristiansen

Cecilie Therese Kristiansen

34, Vevelstad

Jeg bor litt utenfor Trondheim. Har 4 barn og en fantastisk mann. Jeg kommer til å bruke denne bloggen, for å fortelle om min spiseforstyrrelse, hverdag og veien videre.

Kategorier

Arkiv